LKAB bløffer om malmbane-behov

Jernbaneverket i Oslo tror ikke på LKABs behov for å kjøre med større vogner og ekstremt lange tog mellom Kiruna og Narvik. LKABs forslag til utbygging av malmbanen vil direkte hemme gods- og persontrafikken til Narvik.

Av TERJE STORJORD, tidningen Fremover

    Derfor tar LKAB feil
  • Malmbanen/Ofotbanen har godt med ledig kapasitet slik den er i dag. Uten et eneste tiltak kan LKAB øke togantallet og frakte mer malm fra Kiruna til Narvik.
  • Banen har samtidig meget god fleksibilitet, både ved forsinkelser og ruteendringer. Årsaken er den dominerende malmtrafikken ikke har større toglengder (476m) enn hva de korteste stasjonene klarer. Disse ligger med nøyaktig ti kilometers mellomrom.
  • Det er LKAB og LKAB alene som har bestemt at man må kunne kjøre større og tyngre vogner for å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette er ikke riktig.
  • Derimot vil større toglengder gi bedre lønnsomhet. Men økningen kan like gjerne gjøres med å bruke de vognene som LKAB allerede har, og uten at banen forsterkes til 30 tonn.
  • LKAB ønsker å kjøre få, men lange tog på hele 750 meter. Man vil bygge ut to stasjoner på svenske side og en stasjon på norsk side. Med så lange malmtog vil gods- og persontog som er det minste utenfor rute, måtte stå svært lenge å vente på kryssende malmtrafikk.
  • LKAB kan i stedet få til de transport-volumene til Narvik som selskapet ønsker ved å forlenge togene fra dagens 476 meter med bare 20 prosent til 576 meter. Ved å forlenge de aller korteste stasjonene, en på norsk side og to på svensk side, vil vi samtidig beholde den flotte fleksibiliteten. Krysning vil kunne skje på alle stasjonene mellom Narvik og Kiruna.
  • LKAB hevder at utbyggingen av Ofotbanen må begynne i 1999 for ikke å miste tid. Men selskapet har selv sagt at det uansett skal teste ut sine nye lokomotiv og malmvogner mellom Malmberget og Luleå før man bestemmer seg for å kjøpe det som trengs mellom Kiruna og Narvik. Dermed kan ikke LKAB ha det hastverket som selskapet selv sier.

LKAB planlegger en kraftig økning i malmproduksjonen i årene som kommer. Derfor har det svenske konsernet bedt norske myndigheter om å bevilge penger til å forsterke og bygge ut den norske delen av Malmbanen allerede i 1999.

Det svenske gruvekonsernet ønsker å kjøre med større malmvogner og mye lengre tog. Enkelte av stasjonene skal forlenges og sporene forsterkes. Prislappen på norsk side er 180 millioner kroner. I januar sendte gruvekonsernet sin søknad. Saken har vært til behandling i Jernbaneverket i Oslo. Mandag sendte Jernbaneverket i Oslo sine foreløpige vurderinger videre til Samferdselsdepartementet.

Villedende og uholdbar

Jernbaneverket levner LKAB liten ære. Jernbaneverket skriver at gruveselskapet har villedet og kommet med uholdbare påstander i sin argumentasjon.

«De viktigste forutsetningene har vært definert av LKAB alene. Særlig gjelder dette den sterkt misvisende forutsetning om at økning til 30 tonns aksellast på banen er selve forutsetning for å realisere et bedriftsøkonomisk nyttetilskudd på 342 millioner svenske kroner i året,» skriver overingeniør Bjørn Kanstad, seksjonssjef for sportilgang og kapasitetsutnyttelse i Jernbaneverket i svaret til departementet.

LKABs bløff

På folkelig norsk betyr dette at LKAB bløffer når selskapet forteller at en utbygging av malmbanen må til for å frakte mer malm på en lønnsom måte.

Kanstad har detaljert kunnskap om Ofotbanen/Malmbanen og om de interne forholdene i LKAB fra mange års arbeid i NSB/Jernbaneverket i Narvik.

Han skriver også at banen i dag har god plass for LKAB til å frakte mer malm Malmbanen er ikke fullt utnyttet slik LKAB hevder.

Oversendelsen til departementet er undertegnet av jernbanedirektør Magne Paulsen. Saken skal senere opp i Jernbaneverkets styre.

Pinlig også for Jernbaneverket

LKAB har basert sin søknad om utbygging av Ofotbanen på en felles utredning laget av LKAB, det svenske Banverket og det norske Jernbaneverket. Rapporten var ferdig i fjor høst. Det er derfor en smule pinlig for det norske Jernbaneverket nå å vende tommelen ned for en rapport det selv har utarbeidet.

Til Samferdselsdepartementet forklarer Jernbaneverket at det ikke har hatt full innsyn i reelle logistikkforhold og kostnader, og at det ikke har kunnet påvirke mulige alternative driftsmodeller. I arbeidet med fellesrapporten som nå underkjennes, deltok fagpersonell fra Jernbaneverkets kontorer i Trondheim. Ofotbanen sorterer under dette kontoret.

Vil samarbeide

Tross den skarpe kritikken av LKAB anbefaler Jernbaneverket et samarbeid med LKAB om en utbygging av Ofotbanen/Malmbanen. Men denne utbyggingen må skje med helt andre forutsetninger enn LKAB har lagt til grunn.

Jernbaneverkets stiller som ufravikelig krav at den flotte fleksibiliteten hele malmbanen har i dag, der saktegående malmtog elegant møter og slipper fram hurtige persontog og godsekspresstog, blir beholdt. LKAB må derfor finne seg i å benytte flere og kortere tog enn det selv har ønsket.

Eller som det heter i brevet: «Jernbaneverket stiller seg velvillig til et samarbeid med LKAB om nødvendige utbyggingstiltak, under forutsetning av at malmtoglengden ikke får overskride en enhetlig kryssningsporstruktur på strekningen Kiruna-Narvik.»